Det Norske Akademis Ordbok

parykk

parykk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; parykken, parykker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
parykken
ubestemt form flertall
parykker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pary´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk perruque, muligens av italiensk parrucca; av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
hodebedekning av løst hår
SITATER
  • en pudersky fra fædrenes parykker
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 157)
  • hoveder dels med, dels uden parykker
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 76)
  • gamle stik fra parykkernes tid
     (Hans E. Kinck Livsaanderne 193 1906)
  • hvordan skal vi så karakterisere klassisismens formsprog? … [Se] på klesdraktene: Parykkene forsvinner. Mannsklærne blir demokratisert
     (André Bjerke Reiser gjennom århundrene 49 1967)
  • med pudret parykk, silkebukser, kårde ved siden, kledd som en liten mann har Mozart vært vist frem på eikeparkett under prismekroner for et bortskjemt publikum
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • de siste årene hadde hun brukt parykk. Den lå og gapte på nattbordet
     (Kjersti Ericsson Far og mor LBK 1998)
  • et fantombilde av Merete Glad, med svart parykk og sminket som Tanya
     (Jørgen Gunnerud Byen med det store hjertet LBK 2009)
  • han [ble] igjen den som så ut som den Bach jeg hadde sett på gamle stikk av ham, med parykken og det hele
     (Ole Robert Sunde Jeg føler meg uvel 156 2019)
overført, brukt som symbol på alderdom
SITAT
  • [ekteskapet kan grunnes på trygghet for] at parykkens time aldrig slår
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 144 1873)
spøkefullt
 naturlig hårmanke
EKSEMPEL
  • klø seg i parykken
SITAT
  • overført
     
    bare vi ikke faar paa parykken for det
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 102 1915)
     | jf. pukkel
spøkefullt
 menneskelig hode