partigjenger
substantiv
BØYNINGen; partigjengeren, partigjengere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
partigjengeren
ubestemt form flertall
partigjengere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
politikk
ivrig partimedlem
| jf. partitraver
SITATER
-
jeg faldt i kløerne på partigængere, som tuded mig ørerne fulde
-
Kold [ønsker] at de to store ånder Welhaven og Wergeland istedetfor å være bitre partifiender, ophisset av uforsonlige partigjengere, skulde inngå et forbund som Goethe og Schiller
-
den aktuelle tidsalders egne partigjengere vil aldri se annet enn enten/eller