Det Norske Akademis Ordbok

parkett

parkett 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; parkettet, parketter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
parkettet
ubestemt form flertall
parketter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[parke´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Parkett, fra fransk parquet 'liten park; (lite) avgrenset rom, lite avlukke', diminutiv av fransk parc; se park; jf. suffikset -ett; samme ord som parkett (maskulinum)
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 lite, parklignende anlegg
 | jf. buskparkett
2 
foreldet
 avgrenset, avlukket rom eller værelse
 | jf. blomsterparkett
3 
teater
 avdeling av tilskuerplassene (i teater, operahus) bak orkesterplass
 | til forskjell fra orkester, parterre, balkong
SITATER
  • nede i parkettet så man provstens stive, tætte hår
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 411)
  • publikum [inntok] setene sine i parkett og på galleri
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
  • selv her, helt bakerst i parkett, nyter han stemningen [i teateret]
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 56 2021)