Det Norske Akademis Ordbok

parlament

parlament 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; parlamentet, parlamenter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
parlamentet
ubestemt form flertall
parlamenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[parlame´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gammelfransk parlement 'samtale, rådsforsamling', til parler 'tale' med påvirkning fra engelsk parliament i samme betydning; jf. norrønt parlament 'møte'
BETYDNING OG BRUK
1 
folkevalgt, lovgivende forsamling
 | jf. nasjonalforsamling, delstatsparlament
EKSEMPEL
  • bli valgt inn i parlamentet
SITATER
  • det engelske parlament besluttede at fortsætte blokaden [av Norge i 1814]
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 65)
  • parlamenterne glemmer stundom at det er visse spørsmaal som unddrager sig avgjørelse ved stemmegivning
     (Knut Hamsun Sproget i fare 16 1918)
  • vi ønsker ikke voldshandlinger. Vi ønsker en offentlig debatt. Parlamenter og riksdager har ikke plass for våre meninger
     (Jens Bjørneboe Semmelweis 12 1968)
  • en tverrpolitisk gruppe i parlamentet
     (Elisabeth Eide Utviklingens hjul LBK 1997)
  • hver av [de tyske delstatene] har sitt eget parlament og sin egen regjering
     (Erik Fosnes Hansen Tyskland på 200 sider 11 2023)
UTTRYKK
gatens parlament
virksomhet hvor folk øver press på myndighetene i omstridte saker ved utenomparlamentariske metoder som gatedemonstrasjoner e.l.
  • gatens parlament blev proklamert i Sarpsborg
     (Aftenposten 1931/502/3/4–5)
  • jeg trodde virkelig at vi skulle være spart for gatens parlament i dette strøket
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
2 
om eldre forhold
 høyeste domstol i Frankrike