bilpark
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd trolig opprinnelig til park
BETYDNING OG BRUK
2
foreldet
samling av parkerte biler
3
samlet antall biler som tilhører en person, en virksomhet,
et område e.l.
| jf. park
EKSEMPLER
-
firmaets, byens, landets bilpark
-
en kranbil er det siste innslaget i firmaets bilpark
-
bilparken i byen er doblet på 20 år
SITAT
-
minst halvparten av den norske bilparken er moden for utskiftning(Dagbladet 1949/116/1/1–3)