Det Norske Akademis Ordbok

pardong

pardong 
substantiv
UTTALE[pardå´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt pardun, fra gammelfransk pardun, pardon, til pardonner, av senlatin perdonare 'tilgi; gi nåde', av per; se per-, og donare 'gi, ettergi'; jf. også middelalderlatin perdonum 'tilgivelse'
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen, litterært
 benådning, nåde for en dødsdømt eller en overvunnet fiende
EKSEMPEL
  • be om, få, gi pardong
SITATER
  • lad saa kun byen maape! Her ei pardon tilstedes
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 69 1919)
  • overført
     
    blesten skar som kniver, ingensteds utenfor hyttens vegger gav den pardon
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 305 1931)
1.1 
tilgivelse
; barmhjertighet
EKSEMPEL
  • ingen pardong
SITAT
  • Fredric ville ikke ha vist ham noen pardon
     (Gert Nygårdshaug Honningkrukken 125 1985)
2 
litterært, muntlig, dels spøkefullt
; brukt når man vil be om tilgivelse, forlatelse, overbærenhet
 | jf. unnskylde
SITATER
  • pardon, madame, – hvad er det for en idiot?
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 36 1886)
  • pardon, madame … raskt er han på plass for å plukke [papiret] opp
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)