parapet
substantiv
BØYNINGen / et; parapeten / parapetet, parapeter 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
parapeten / parapetet
ubestemt form flertall
parapeter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[parape:´t]
ETYMOLOGI
via fransk parapet fra italiensk parapetto, til parare 'beskytte' og petto 'bryst'