Det Norske Akademis Ordbok

sakristi

sakristi 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; sakristiet, sakristier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
sakristiet
ubestemt form flertall
sakristier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sakristi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin sacristia, til middelalderlatin sacrista 'klokker'; jf. sakristan
BETYDNING OG BRUK
rom i kirke (vanligvis bak eller ved siden av koret) hvor bøkene og de hellige kar oppbevares, og hvor presten under gudstjenesten oppholder seg når han eller hun ikke er inne i kirken
SITATER
  • sakristiet, hvor korkaapene er hængt frem til eftermiddagens relikvieprocession
     (A-magasinet 09.06.1927/9 Carl Huitfeldt)
  • på nordsiden ble det samtidig med korutvidelsen bygget et sakristi som var like langt som koret. Det hadde helt til 1860-årene inngang bare fra koret
     (Øystein Ekroll og Morten Stige Kirker i Norge. Middelalder i stein 70 2000)
  • presten stod i døra til sakristiet
     (Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)