paragliding
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; paraglidingen, paraglidinger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
paraglidingen
ubestemt form flertall
paraglidinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pa:´raglaidiŋ]
ETYMOLOGI
fra engelsk paragliding, para-, til parachute,
og gliding, verbalsubstantiv til glide 'gli'; jf. paraglider
BETYDNING OG BRUK
luftsport hvor utøveren benytter en paraglider
; flyvning med paraglider etter utsprang fra terrengpunkt
SITAT
-
sporten [speedgliding] kombinerer paragliding med skikjøring nedover fjellsider(aftenposten.no 21.04.2012)