paraglider
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; paraglideren, paraglidere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
paraglideren
ubestemt form flertall
paraglidere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pa:´raglaidər]
ETYMOLOGI
fra engelsk paraglider, av para-, til parachute 'fallskjerm' og glider, til glide 'gli'
BETYDNING OG BRUK
styrbar fallskjerm
SITAT
-
paraglideren er en mellomting mellom hangglider og fallskjerm(NTBtekst 17.03.1987)