Det Norske Akademis Ordbok

paps

paps 
substantiv
BØYNINGen; papsen, papser
UTTALE[paps]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
forkortet form av pappa
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 pappa
 | jf. mams
SITATER
  • du paps, jeg går en tur med Nils
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 108 1929)
  • hun er bare en jentunge, hun som kjøper [bilen] Papsen hennes betaler visst
     (Merethe Lindstrøm Borte, men savnet 79 1988)