papaya
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; papayaen, papayaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
papayaen
ubestemt form flertall
papayaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[papai´a]
ETYMOLOGI
fra spansk papaya; trolig opprinnelig fra et karibisk språk
BETYDNING OG BRUK
1
botanikk
særbo tre i familien Caricaceae med rank stamme, en stor bladdusk i toppen og frukt i klynger på
den øvre delen av stammen
| vitenskapelig navn Carica papaya