pantemann
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
person, mann som foretar utpanting
SITAT
-
pantemennene [kom] ledsaget av to bomsterke politimenn(A-magasinet 21.09.1929/3 Øvre Richter Frich)| fra novellen «Pilos grevinne»