Det Norske Akademis Ordbok

panteist

panteist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; panteisten, panteister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
panteisten
ubestemt form flertall
panteister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pante-i´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk pantheist; av gresk pan, se pan-, og teist, til gresk theos 'gud', jf. teist; jf. også panteisme og suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
tilhenger av panteismen, en filosofisk lære som går ut på at Gud er i alt, at guddommen og verden er ett
SITAT
  • Linné er ingen panteist, selv om han ser Gud manifestert gjennom naturen. Han ble da også fra teologisk hold beskyldt for å forveksle Gud med naturen
     (Dag O. Hessen Carl von Linné 116 2000)