Det Norske Akademis Ordbok

pansre

pansre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLpansret, pansret, pansring
preteritum
pansret
perfektum partisipp
pansret
verbalsubstantiv
pansring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pa`nsrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til panser; jf. tysk panzern; se også pansring
BETYDNING OG BRUK
1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
pansret
 iført panser
EKSEMPLER
  • en pansret rytter
  • en pansret neve
SITAT
  • legionerne bugter sig som en pantsret slange gennem kløften
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 400 1873)
1.1 
om dyr
 dekket av panser
EKSEMPEL
  • pansrede fisker
SITATER
  • [hummeren] er pansret mod enhver art af fortrolighed
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 79)
  • den ubeskyttede bløtdelen hos pansrede dyr
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 22 1999)
2 
især militærvesen, mest i perfektum partisipp
 dekke, kle med panserplater
EKSEMPLER
  • en pansret krysser
  • en pansret bil
  • pansrede militærkjøretøyer
SITATER
  • overført
     
    det mægtige, pansrede forsvarsforbund, som skulde betrygge nordgermanerne mot overfaldslyster og overgrep
     (Øvre Richter Frich De sorte gribbe (1914) 6)
  • [de kjører] i sine pansrede kjøretøyer, med full kroppsbeskyttelse og med våpentårnene bemannet
     (Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
  • jeg har slipt [nøkkelen] i spesialstål, det stålet de bruker til å pansre biler
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
  • en pansret dør med et lite tilgitret vindu
     (Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)
  • overført
     
    det føles som om jeg er pansret inne i tommer på tommer med tjukk, tjukk hud
     (Lars Ramslie Fatso LBK 2003)
UTTRYKK
pansret personellkjøretøy
militærvesen
 panservogn, pansret kjøretøy som brukes til transport av personell og utstyr i krigssoner
  • vognfører og radiotelefonist på pansret personellkjøretøy
     (Arbeiderbladet 21.03.1966/12)
     | i annonse fra Hæren
  • SPz HS 30 er en mellomting mellom en lett stridsvogn og et pansret personellkjøretøy
     (Norsk Militært Tidsskrift 1968/640)
3 
overført
; særlig refleksivt og i adjektivisk perfektum partisipp
 beskytte (sinn, følelser e.l.)
; gjøre (seg) uimottagelig, uangripelig
SITATER
  • der var liksom noget saa haardt og indesluttet – jeg vet ikke – pansret … ved hende
     (Sigrid Undset Jenny 71 1911)
  • spotten og den ondskabsfulde kulden, han ellers pleied at pansre sig med, var ligesom strøget af ham
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 211 1923)
  • de opptredende er pinlig nakne og pansrede på samme tid
     (Tor Ulven Avløsning 109 1993)
  • hun tenkte på … hvordan hun klarte å svelge skamfølelsen, nervøsiteten, og samtidig greide å pansre seg
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
  • «bare at folk ser på meg … får meg til å fryse nedover ryggen og få lyst til å pansre meg med alkohol»
     (Tore Rem Født til frihet 557 Jens Bjørneboe 2010)