panko
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pankoen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pankoen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pa´ŋko]
ETYMOLOGI
via japansk panko, fra portugisisk pão 'brød' (påvirket av spansk pan) og ko 'mel, pulver'
BETYDNING OG BRUK
japansk variant av griljermel, laget av brød uten skorpe
SITATER
-
man vender [okse]tungene i panko og friterer dem gyldne i oljen(Aftenposten Aften 01.03.2002/del 2/7)
-
dypp [pannekake]rullen i det sammenpiskete egget og rull rundt i pankoen(Nationen 28.02.2014/12–13)