griljere
verb
MODERAT BOKMÅLgriljerte, griljert, griljering 
preteritum
griljerte
perfektum partisipp
griljert
verbalsubstantiv
griljering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[grilje:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk griller 'steke på rist', avledet av grille 'rist'
BETYDNING OG BRUK
1
panere og deretter steke
(kjøtt eller fisk)
SITAT
-
nogle strimler grilleret nyfødt kalvekjød(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,7 323)
2
spøkefullt
forbrenne
SITATER
-
[budeien ble] en smule grillieret [da lynet tok treskoene og fjøskrakken]
-
er ikke døden nettopp tema nr. 1 når vi gjør saklige overslag over hvordan byer og tettsteder vil griljeres og forsvinne?