digest
substantiv
BØYNINGen; digesten, digester 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
digesten
ubestemt form flertall
digester
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dige´st]
ETYMOLOGI
fra latin digesta 'juridisk verk ordnet i bøker, kapitler, avsnitt', avledet av digerere i betydningen 'inndele, ordne'; jf. digerere
BETYDNING OG BRUK
jus, historie, mest i flertall
annen del (hoveddelen) av keiser Justinians kodifikasjon av romersk rett, som inneholder
en ordnet samling av rettslærdes uttalelser