Det Norske Akademis Ordbok

paleontolog

paleontolog 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; paleontologen, paleontologer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
paleontologen
ubestemt form flertall
paleontologer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[paleåntolå:´g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av paleo-, onto-, til gresk on (genitiv ontos), presens partisipp av einai 'være', og -log
BETYDNING OG BRUK
person med paleontologi, læren om utdødde organismer, som fag
SITATER
  • Teilhard var av fag paleontolog, og han har deltatt i utgravninger i flere verdensdeler
     (Lorentz Eckhoff En verden 27 1964)
  • paleontologer i dag sier gjerne litt spøkefullt at fugler er dinosaurer
     (Jostein Gaarder Slottet i Pyreneene LBK 2008)