palaver
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; palaveren, palavere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
palaveren
ubestemt form flertall
palavere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pala:´vər]
ETYMOLOGI
fra engelsk, nederlandsk palaver, tysk Palaver; opprinnelig brukt om europeeres forhandling med innfødte i Afrika;
samme ord som parabel; jf. portugisisk palavra, spansk palabra 'ord, tale'
BETYDNING OG BRUK
omstendelig, innholdsløs forhandling eller drøftelse
SITATER
-
idag har [det] været ganske overordentlig megen palaver
-
det vet vi ikke, før Sir John Simon og hr. von Neurath har avsluttet sin palaver(Morgenbladet 1935/83/4/6)
-
skal der … ikke være noen seremonier på en tollstasjon? Ingen palaver? Ingen opphevelser?