pakter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pakteren, paktere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pakteren
ubestemt form flertall
paktere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pa`ktər]
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
person som leier jord, gårdsbruk e.l.
SITATER
-
Ola havde tjent som pagter paa fogedgaarden
-
dere to kan bli pagtere hos prosten
-
paa Hagerups eiendom Haukeland bodde stedets pakter Ingebrigt Moe som samtidig hadde gjestgiversted og tinghold