Det Norske Akademis Ordbok

forpakter

forpakter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forpakteren, forpaktere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forpakteren
ubestemt form flertall
forpaktere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårpa´ktər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av forpakte med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som forpakter et bruk
SITATER
  • den hvite stuebygningen med trammen ut mot gaardspladsen, den gule stuen hvor forpagterens bodde
     (Sigrid Undset Vaaren 3 1914)
     | forpakterfamilien
  • forpakteren på Lille Frogner gård … hadde våknet til et veldig bål
     (Johan Borgen Lillelord 101 1955)
  • forpaktere og jordarbeidere drev jordbruket for eierne som ofte levde i Roma
     (Trond Berg Eriksen Augustin 229 2000)
  • forpakteren ordner hesteskyss til oss
     (Lars Mytting Søsterklokkene 235 2018)
2 
bergverk, foreldet
 akkordarbeider