påhefte verb FULL BOKMÅLSNORM BETYDNING OG BRUK 1 litterært hefte fast på ; feste (på) SITAT i det svenske riksarkiv … forefindes paaheftet [dokumentet] Hallvard Thoressons vaabensegl (A-magasinet 09.06.1927/4) 2 jus, overført få (gjeld, bruksbegrensning e.l.) til å hefte ved (en eiendom)
