Det Norske Akademis Ordbok

pådra

pådra 
verb
ETYMOLOGI
annet ledd dra
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, med ikke-refleksivt objekt
 påføre, gi (noen noe, især noe ubehagelig)
; volde
SITATER
  • jeg takker for din advarsel med hensyn til de «falske venner», om jeg end ikke har godt for at skjønne, at mit præ skulde kunne paadrage mig saadanne
     (Arne Garborg Mogning og manndom I 82 (1875))
  • [Claes Gills] godslige snerring mot forlagsbransjens «gangstere» (som ved en tidligere anledning hadde pådratt ham et anstrengt forhold til Henrik Groth)
     (Claes Gill Dikteren og samfundet 12 Forord)
  • [er skattereglene slik i fisket at] en belønnes for å pådra samfunnet unødvendige kostnader?
     (Ottar Brox Norge mot tusenårsskiftet LBK 1994)
  • [kronprinsens] blå [øyne] lyste med en iver som pådro ham et majestetsfaderlig blikk
     (Eystein Eggen Generalen LBK 1996)
2 
refleksivt
 
pådra seg
 rammes av, utsettes for eller bebyrdes med (noe) (som følge av egen fremferd eller uheldige omstendigheter)
; få (over seg)
; skaffe seg
EKSEMPLER
  • pådra seg gjeld
  • pådra seg ansvaret for noe
  • pådra seg noens vrede
  • pådra seg (en) forkjølelse
  • hun pådro seg store skader
SITATER
  • i foreldet adjektivisk perfektum partisipp
     
    en ved festgildet pådragen upasselighed
     (Henrik Ibsen De unges forbund 80 1874)
  • Vallen hadde skulket mye over tid, pådratt seg en mengde anmerkninger, oppført seg respektløst
     (Tore Rem Sin egen herre 56 2009)
  • med fødselsskade mener vi en skade barnet pådrar seg under fødselen
     (Tore Henriksen I mors liv LBK 2010)
  • [han] pådro seg syfilis i sin tid som sjømann
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 35 2010)