Det Norske Akademis Ordbok

påakte

påakte 
verb
ETYMOLOGI
se også påaktelse
BETYDNING OG BRUK
litterært, især i perfektum partisipp
 legge merke til
; vie oppmerksomhet
; akte på
 | jf. upåaktet
SITATER
  • prædikener, der før vare lidet paaagtede
     (Alexander L. Kielland Fortuna 305 1884)
  • det berørte mig ikke videre behagelig at min fødselsdag blev saa paaagtet
     (Knut Hamsun Rosa 113 1908)
  • min bok … ble lite påaktet av tysk fagpresse
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci XVIII 1949)
  • [hun] ble påaktet i internasjonale kretser der de forsøstret seg
     (Ebba Haslund Døgnfluens lengsel 76 1984)
  • Helge Krog … var kjent og påaktet i det norske intellektuelle miljø
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)