Det Norske Akademis Ordbok

"på sitt ytterste"

2 treff

  • ytterste

    adjektiv, adverb som har plass, befinner seg lengst ute mot rand, grense, utkant e.l., som utgjør den delen som ligger lengst ut mot kant, rand, endepunkt som har plass, befinner seg lengst ute...
  • sin

    determinativ (possessiv); tradisjonelt: eiendomspronomen jf. din, min, familien, slekten med (et bestemt) navn, ...

Viser treff 1 til 2 av 2 totalt