Det Norske Akademis Ordbok

overvinne

overvinne 
verb
BØYNINGovervinnelse
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk overwinnen; se også overvinnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 seire over i kamp
; vinne seier over
; vinne over
SITAT
2 
få bukt med (vanskelighet, følelse e.l.)
EKSEMPEL
  • overvinne sin frykt
SITATER
  • [der er] de utroligste vanskeligheder at overvinde
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 55 1895)
  • [det lykkedes] ikke modgang og genvordigheder at overvinde mig
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 246 1873)
  • han overvandt Rachels betænkeligheder
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 169)
  • denne grille havde jeg nu overvundet
     (Lys og Skygge 1908/nr. 6/12 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Dødningeuhret»
  • bruk også viljestyrken din for å overvinne bekymringene
     (Siri Spillum Bryt mønstre LBK 2010)
2.1 
refleksivt
 
overvinne seg
 vinne over, få bukt med sine egne svakheter
; tvinge seg selv til noe
SITATER
  • jeg vil overvinde mig
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 36 1886)
  • hvis du bare kunde overvinde dig til at sige du til hende
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 31 1890)
  • nettop fordi du er så helt og holdent en mann, kan du ikke overvinne dig til å såre noen kvinne
     (Sigurd Hoel og Helge Krog Don Juan 49 1930)
3 
litterært, i adjektivisk perfektum partisipp
 komme igjennom
; tilbakelegge
EKSEMPEL
  • et overvunnet standpunkt