Det Norske Akademis Ordbok

overordentlig

overordentlig 
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åvərå´rdəntli], [åvərå´rntli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk ausserordentlich, etter latin extraordinarius; jf. ekstraordinær
BETYDNING OG BRUK
1 
som er, kommer utenfor alminnelig praksis, orden
; ekstraordinær
UTTRYKK
overordentlig storting
storting som holdes utenfor de sedvanlige sesjoner
  • det overordentlige Storting
     (Dag Solstad Roman 1987 20 1987)
  • [biskop Fredrik Julius] Bech … ble medlem av riksforsamlingen på Eidsvoll og det overordentlige storting
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
2 
usedvanlig
; som går ut over, overgår det sedvanlige
; ualminnelig
SITATER
  • tyrenakken og de brede skuldre vidnede om ganske overordentlige kræfter
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 43)
  • vederkvægelse i en overordentlig natur
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 204)
  • pressen har en, overordentlig magt i vore dage
     (Henrik Ibsen De unges forbund 225 1874)
  • hvilket ganske overordentligt opsving har ikke stedet taget!
     (Henrik Ibsen En folkefiende 5 1882)
  • samlivet med overordentlige mennesker er … saa høist udviklende ogsaa for vor selverkjendelse
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 328 1896)
3 
brukt som forsterkende adverb
 i svært høy grad
; særlig
SITATER
  • fru Lie ser overordentlig bekymret ut
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 9)
  • både tsaren og tsarinaen, overordentlig pene mennesker
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)