Det Norske Akademis Ordbok

overkanten

12 treff

  • skodyp

    adjektiv så dyp som opp til overkanten av en sko ...
  • flytholt

    substantiv stykke av tre, kork e.l. eller glasskule som festes i overkanten av fiskegarn for å holde det flytende ...
  • hakkebrett

    substantiv planke som danner overkanten av akterspeilet (på treskip) ...
  • kamin

    substantiv åpent ildsted innfelt i nisje eller stående ved rett vegg, ofte med en bred hylle langs overkanten jf. oljekamin ...
  • lysbue

    substantiv bueformet lysning på himmelen, i atmosfæren, sterkt lysende, bueformet flamme (med svært høy temperatur) som oppstår mellom to kullspisser (i buelampe)...
  • overkant

    substantiv øvre, øverste kant (av noe) ...
  • ripe

    substantiv øverste kant av en båtside, tynt bord som er anbrakt over esingen og har utvendig list festet til overkanten ...
  • flott

    substantiv det å flyte, jf. flott, noe som flyterflytholt (lite, lett trestykke som festes i overkanten av fiskegarn for å holde det flytende), klase med mark som trekkes bortover i...
  • riss

    substantiv strek fremkommet ved rissing, strek, fuge skåret i sålingslæret til å legge sømmen i (så den ikke synes), liten sprekk i betong tegning som gjengi...
  • dybde

    substantiv avstand nedover, innover, avstand fra overflaten og nedover, sted, strøk som utgjør den dypeste, laveste del av noe, senkning karakteristisk trekk, egenskap, betydning (...
  • heise

    verb løfte, hale opp (med tau, line, kjetting, kran e.l.), trekke pusten med tungt, hikstende åndedrett ...
  • halv

    adjektiv som utgjør eller tilsvarer den ene av to jevnstore deler, halvveis, delvis, ikke langt fra, ikke brakt til hel avslutning, full virkning eller klarhet halvveis jf. små...

Viser treff 1 til 12 av 12 totalt