overhørighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
det å unnlate å ta hensyn til, bry seg om noe
; det å sitte (noe) overhørig
SITAT
-
skolen mænd gider ikke at opfylde det [dvs. påbudet om at en del av undervisningstiden skal settes av til svensk språk og svenske forfattere], og de slipper fra denne overhørighet, fordi svensk ikke er gjort til artiumsfag