overenskomst
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; overenskomsten, overenskomster 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
overenskomsten
ubestemt form flertall
overenskomster
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åvəre:´nskåmst], [å:´vərenskåmst]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til komme
overens
BETYDNING OG BRUK
1
det å være, komme overens (om noe)
; ordning, avtale som man kommer, er kommet overens om
EKSEMPLER
-
inngå, slutte, treffe en overenskomst (med noen)
-
bryte en overenskomst
-
få i stand en overenskomst mellom de to partene
-
en minnelig overenskomst
SITATER
-
Hobbes’ lære om samfundets oprettelse gjennem en overenskomst
-
Stellas og min overenskomst om et samliv uten erotikk
-
fordi bedriften hadde gått med på en forbedring i arbeidsmiljøet, gikk overenskomsten ut på at lønnen skulle reduseres
-
som ved en uuttalt overenskomst reiste vi oss samtidig(Hans Olav Lahlum Satellittmenneskene LBK 2011)