Det Norske Akademis Ordbok

overbefolke

overbefolke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLoverbefolket, overbefolket, overbefolkning
preteritum
overbefolket
perfektum partisipp
overbefolket
verbalsubstantiv
overbefolkning
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av over- og befolke; se også overbefolket, overbefolkning
BETYDNING OG BRUK
1 
mest i passiv
 befolke for sterkt, for tett
SITAT
  • verden overbefolkes, folk parrer seg som aldri før
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 100 1985)
2 
om fisk
 finnes i et (for) stort antall et bestemt sted
SITATER
  • nu er mange vann overbefolket – det er små og underernært fisk
     (Laagen 26.03.1929/1)
  • abbor er nå en artig fisk likevel, da! Selv når den gjerne overbefolker et vann
     (Nils Johan Rud En fremmed i speilet 25 1993)