Det Norske Akademis Ordbok

ovasjon

ovasjon 
substantiv
Informasjon
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ovasjonen
ubestemt form flertall
ovasjoner
UTTALE[ovaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin ovatio (genitiv ovationis), verbalsubstantiv til ovare 'juble'
BETYDNING OG BRUK
1 
om romerske oldtidsforhold
 seiersseremoni av mindre omfang enn en triumf
2 
ofte i flertall
 begeistret, jublende hyllest
; stormende bifall
EKSEMPEL
  • bli mottatt med store ovasjoner
SITATER
  • slår man an, så er det en selv, som får ovationen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 150)
  • da faar jeg min sidste ovation, for uglen i egen høje person vil tude som bare pokker
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 36 1904)
  • den store sangerindes daadyrsøine skinnet av glæde over disse ovationer
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 18 1914)
  • den lille fleskete ingenue Elsie Altman hilses … med ovationer
     (A-magasinet 21.07.1927/11)
  • ved avskedsforestillingen hyldet publikum ham med begeistrede ovationer
     (Rudolf Muus Kristiania forstadsscener og deres skuespillere 46 1924)
  • Stang og Nansen ble hyllet med ovasjoner og tordnende hurrarop
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • [for det kunstneriske arbeidet med tekstiler til Håkonshallen] høstet hun lovord og ovasjoner
     (Liv Klakegg Dahlin Sigrun Berg 123 2024)

Er du fornøyd med NAOB?

Bli med og bidra!