Det Norske Akademis Ordbok

otorhinolaryngolog

otorhinolaryngolog 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; otorhinolaryngologen, otorhinolaryngologer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
otorhinolaryngologen
ubestemt form flertall
otorhinolaryngologer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[otorinolaryŋgolå:´g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dannet med suffikset -log av oto-, til gresk ous (genitiv otos) 'øre', rhino-, til gresk rhis (genitiv rhinos) 'nese', og en avledning av larynks
BETYDNING OG BRUK
medisin
 lege som er spesialist i øre-, nese- og halssykdommer
 | jf. otorhinolaryngologi