otaheiter
substantiv
BØYNINGen; otaheiteren, otaheitere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
otaheiteren
ubestemt form flertall
otaheitere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[otahæi´tər]
ETYMOLOGI
etter eldre engelsk Otaheitan (substantiv), avledet av stedsnavnet Otaheite, en omdannelse av Tahiti; jf. hutaheiti og otaheitisk; jf. også suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
foreldet, sjelden
person fra Tahiti
SITATER
-
det elskværdige i otaheiterens letsindige vildhed(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,5 338)
-
dydige otahaitere(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI,1 362)