Det Norske Akademis Ordbok

ostrogoter

ostrogoter 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; ostrogoteren, ostrogotere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ostrogoteren
ubestemt form flertall
ostrogotere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åstrogo:´tər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter latin ostrogothi, ostrogothae (flertall); jf. goter
BETYDNING OG BRUK
østgoter
SITAT
  • mens de fleste gotere, etter hvert beskrevet som henholdsvis ostrogotere og visigotere i kildene, senere kom til å gjøre seg bemerket i Donauområdet og lenger vest, ble krimgoterne igjen ved Svartehavet
     (Klassekampen 12.09.2011/10)