ostring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ostringen, ostringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ostringen
ubestemt form flertall
ostringer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Osterøy med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Osterøy i Vestland fylke
(Hordaland)