Det Norske Akademis Ordbok

ostindiafarer

ostindiafarer 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; ostindiafareren, ostindiafarere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ostindiafareren
ubestemt form flertall
ostindiafarere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[osti´ndiafarər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd etter det eldre stedsnavnet Ostindia; annet ledd avledet av fare med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 person (særlig sjømann) som seilte på Ostindia
 | jf. vestindiafarer
SITAT
  • tørklæet hadde hun fått av en Ostindiafarer
     (A-magasinet 02.08.1928/20)
2 
om eldre forhold
 skip som gikk i fart til Ostindia
SITATER
  • han [gikk] ombord på ostindiafareren «Sticht Utrecht», et stort, prektig skip på 500 lester
     (Trygve Width Eventyrlyst 92 1944)
  • dialektalt
     
    jæ bur alene i huse’ nå … sønn’ min Axel … har forhyrt sæ me en Ostindiafarær
     (Kjell Gundersen Emelie, fiskehandlerens datter LBK 1999)
     | har tatt hyre på en ostindiafarer; jf. forhyre