Det Norske Akademis Ordbok

osteolog

osteolog 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; osteologen, osteologer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
osteologen
ubestemt form flertall
osteologer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åsteolå:´g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av osteo-, til gresk osteon 'ben, knokkel', og -log
BETYDNING OG BRUK
anatomi
 person som er spesialist i osteologi, læren om benvev og skjelett
SITAT
  • [Fredrik Barth fikk] sitt første oppdrag som osteolog ved et feltarbeid i Irak – altså som ekspert på å sortere bein og skjeletter
     (Dagbladet 1988/299/4/1)