ostentasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ostentasjonen, ostentasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ostentasjonen
ubestemt form flertall
ostentasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ostentaʃo:´n], [åstentaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin ostentatio (genitiv ostentationis) '(selvglad)
demonstrering, betoning av noe'; jf. ostentativ (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
sjelden
det å stille noe til skue, særlig på en brautende, forfengelig
måte
; handling, opptreden som er ment å virke iøynefallende,
vekke oppmerksomhet
SITATER
-
[løytnanten] førte hende med en vis ostentation ud paa isen
-
det … var som tømmermester og commissionair i Oplandet for kammerherre Bernt Anker at Lysgaard havde erhvervet baade sin rigdom og sin lyst til med ostentation at være gjestfri(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 193)