ossifikasjon
substantiv
BØYNINGen; ossifikasjonen, ossifikasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ossifikasjonen
ubestemt form flertall
ossifikasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åsifikaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra senlatin ossificatio (genitiv ossificationis), til latin os (genitiv ossis) 'ben, knokkel' og -ficatio (genitiv -ficationis), til facere 'gjøre'; jf. tysk Ossifikation, fransk ossification, engelsk ossification
BETYDNING OG BRUK
anatomi