Det Norske Akademis Ordbok

osloboer

osloboer 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; osloboeren, osloboere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
osloboeren
ubestemt form flertall
osloboere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd stedsnavnet Oslo; annet ledd avledet av bo med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 person som bor i Oslo
SITATER
  • den sjeldneste audiens som kan vederfares en Osloboer: at gaa alene med Gustav Vigeland i hans atelier
     (Barbra Ring Minder og smaa bekjendelser 188 1929)
  • boka skal inneholde det en osloboer bør vite om den byen og den omegnen han jamlig ferdes i
     (Oslo byleksikon 6 1938)
     | i forord
  • de 2600 Osloboere som venter på sykehjemsplass
     (Ebba Haslund Kvinner, fins de? 111 1980)