Det Norske Akademis Ordbok

oseaner

oseaner 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; oseaneren, oseanere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oseaneren
ubestemt form flertall
oseanere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[osea:´nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av osean med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
sjøfart, om eldre forhold
SITAT
  • det er paa store oceannere mange lønkroker foruten lugarer og køier og aapenlyse steder
     (Knut Hamsun Men livet lever II 278 1933)