Det Norske Akademis Ordbok

osean

osean 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; oseanet, oseaner
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
oseanet
ubestemt form flertall
oseaner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[osea:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin oceanus, fra gresk okeanos 'verdenshav', om det store vann man mente omgav Jorden
BETYDNING OG BRUK
1 
mest litterært
 stort, sammenhengende havområde omsluttet av flere kontinenter
; verdenshav
 | jf. hav
EKSEMPEL
  • ute i (eller på) det store osean
SITATER
  • i luftens endeløse ocean henflyter lindetrærne, triste, dunkle
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1957) 169)
  • i oceanet Frankrigs løve [dvs. Napoleon] sprang
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 66)
  • [orkanen] farer over skumdækt ocean
     (Henrik Ibsen Samlede verker I 93)
  • [elven] Alster lå speilblank og stor som et helt osean
     (Lillebjørn Nilsen Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen (2004) 113)
     | fra visen «Angelikas kaker (Postkort)»
  • [han] kunne få oseaners brøl til å stilne
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 237 1989)
2 
overført
 uendelig eller svært stor mengde eller avstand
SITATER
  • oseaner av tid
     (Sigurd Hoel Fjorten dager før frostnettene 197 1935)
  • oseaner av leskedrikk
     (Johan Borgen Jenny og påfuglen 107 1949)
  • det oseanet av dokumentasjon [som] Darwin besatt
     (Morgenbladet 27.11.2009/21)
  • oseanet av avstand [fra de andre løperne] fram til Petter Northug
     (Dagsavisen 06.01.2014)