osean
substantiv
UTTALE[osea:´n]
ETYMOLOGI
via latin oceanus, fra gresk okeanos 'verdenshav', om det store vann man mente omgav Jorden
BETYDNING OG BRUK
1
mest litterært
stort, sammenhengende havområde omsluttet av flere kontinenter
; verdenshav
| jf. hav
EKSEMPEL
-
ute i (eller på) det store osean
SITATER
-
i luftens endeløse ocean henflyter lindetrærne, triste, dunkle
-
i oceanet Frankrigs løve [dvs. Napoleon] sprang
-
[orkanen] farer over skumdækt ocean
-
[han] kunne få oseaners brøl til å stilne
2
overført
uendelig eller svært stor mengde eller avstand
SITATER
-
oseaner av tid
-
oseaner av leskedrikk
-
det oseanet av dokumentasjon [som] Darwin besatt(Morgenbladet 27.11.2009/21)
-
oseanet av avstand [fra de andre løperne] fram til Petter Northug(Dagsavisen 06.01.2014)