os - Det Norske Akademis ordbok

substantiv

BØYNINGet / en; oset / osen, os / oser

UTTALE[o:s]

ETYMOLOGI

av norrønt óss, av en indoeuropeisk betegnelsen for 'munn'

BETYDNING OG BRUK

elvemunning

| jf. innfallsos

SITATER

nær oset var der sat op en liten brygge

(Sigrid Undset Sankt Halvards liv, død og jertegn 203 1925)
ret ud for oset af den store elv

(Otto Sverdrup Nyt Land I 235 1903)

sted hvor en elv løper ut av innsjø

| jf. utfallsos

SITAT

[han skulle] ro mig ud til oset

(Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 126 1858)

UTTRYKK

å skal i os stemmes

ordtak

et onde bør kveles i fødselen

| jf. å