Det Norske Akademis Ordbok

os

Likt stavede oppslagsord
os 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; osen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
osen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[o:s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dansk os 'stinkende røyk, vond lukt' og svensk os 'lett kvelende dunst, (mat)lukt'; av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
(tung, ubehagelig, illeluktende) dunst, damp fra noe varmt eller oppvarmet (f.eks. fra noe som kokes eller stekes)
SITATER
  • en lavloftet, halvlys stue, fyldt av os og menneskevarme
     (Bernt Lie Mot Overmagt 26 1907)
  • naar blot ikke osen fra kjøkkenet hadde forpestet det hele hus med sin lukt av fett, løk og krydderier!
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 102 1923)
  • jeg elsket å kjenne osen av urin stige opp fra det krumme begeret
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 124 1999)
2 
tykk røyk fra lys- eller lampeveke
 | jf. kullos, lampeos
EKSEMPEL
  • osen stod i taket
SITAT
  • huset hadde leirgulv, dørene knirket, og taket var svertet av os fra lampene foran helgenbildene
     (Geir Kjetsaa Nikolaj Gogol 21 1990)