ortoforbindelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å´rto-]
ETYMOLOGI
se orto-
BETYDNING OG BRUK
kjemi
betegnelse for disubstituerte benzenforbindelser hvor substituentene står i nabostilling til hverandre
| jf. paraforbindelse