Det Norske Akademis Ordbok

ortoepi

ortoepi 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ortoepien
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ortoepien
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[årto-epi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. middelalderlatin orthoepia, fra gresk orthoepeia; sammensatt av orto- og en avledning av epos i betydningen 'ord'; jf. epos; jf. også tysk Orthoepie, engelsk orthoepy, fransk orthoépie
BETYDNING OG BRUK
læren om korrekt uttale av ord
SITATER
  • [i Sovjetunionen er] den normerte Moskvauttale av russisk … norm for hele riket, og … det våkes meget strengt over det som kalles ortoepi, «den rette uttale»
     (Aftenposten 11.07.1984/6)
  • [NN] besitter betydelige kunnskaper innen det som heter ortoepi, læren om korrekt uttale
     (Dagbladet 19.06.1999/16)