ort
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; orten, orter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
orten
ubestemt form flertall
orter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ort]
ETYMOLOGI
fra tysk Ort
BETYDNING OG BRUK
bergverk
gruvegang som ikke når ut i dagen