orskurd
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; orskurden, orskurder 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
orskurden
ubestemt form flertall
orskurder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[o:`rskur]
ETYMOLOGI
etter norrønt órskurðr 'det å skjære ut eller velge en av flere oppfatninger;
(rettslig) avgjørelse'; jf. ord og skor
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om forhold i norrøn
tid
en lagmanns uttalelse
på tinget
SITATER
-
etter hvert ble de formelle skillelinjene mellom orskurd og dom utvisket, og ordene ble ofte benyttet om hverandre(Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 51 2024)| i fotnote
-
[forhandlingene] ender med at lagmennene en efter en avgir sin orskurd om kong Haakons rett til tronen
-
selv æsket han biskop Torfinns ordskurd, om at samlivet mellem dere hadde været bundet hjonelag efter Guds lov