Det Norske Akademis Ordbok

ornitolog

ornitolog 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ornitologen, ornitologer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ornitologen
ubestemt form flertall
ornitologer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[årnitolå:´g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av ornito-, til gresk ornis (genitiv ornithos) 'fugl', og -log
BETYDNING OG BRUK
zoologi
 person med ornitologi (læren om fugler) som fag
SITATER
  • ornitologen fryder sig når trekkfuglene kommer tilbake efter vinterferien
     (A-magasinet 25.05.1929/14)
  • ornitologer vil vel ha sitt å innvende, men jeg har bestemt meg for at alle bevingete er sendt til jorden for å hjelpe romanforfattere til å løfte stoffet sitt fra bakken
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
  • han var ornitolog fra universitetet og forsket på havørner
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
  • fugler er lettest å artsbestemme ut fra utseende. Fuglespesialister − ornitologer − bruker derfor først og fremst fuglens utseende, men også sang og lyd for å bestemme artene
     (Arnodd Håpnes Dyrespor 165 2021)